Tøm teksten oppgaver, 5 feb

Tøm teksten s. 165

1. ideen om et eget norsk skriftsspråk ble formulert skriftlig for første gang av en norsk medisinstudent i København, Gregers Fougner Lundh (1786-1836).

2. Diskusjonene om hvordan et eget norsk skriftsspråk skulle se ut, begynte på 1830 tallet. Da hadde den nye politiske og kulturelle situasjonene etter oppløsningen av unionen med Danmark stabiliserte seg, og språkdiskusjonen kom for fullt. Når en nasjon skal få et eget skriftspråk, dukker det opp mange forskjellige problemer. bla. hvilket grunnlag skriftspråket skal bygge på. Meningene var delte om dette og argumentene haglet.¨

3. 1830 årene var språkprogrammenes, ideenes og ideologiens tid. Etter unionsoppløsningen med Danmark begynte flere og spørre seg selv, hvorfor har ikke norge sitt eget språk? flere og flere fikk en sterkere følesle til Norge og følte da etterhvert at de burde ha sitt eget språk. rundt omkring i verden begynte folm å legge vekt på det folkelige-basjonale, og romantikken var veldig opptatt av den nære sammenhengen mellom nasjon og språk. språket ble sett på som et av de viktigste kjennetegnene på et selvstendig folk.

Bloggoppgave 4 februar.

Fem informative setninger om Asbjørnsen og Moe:

1. Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885) og Jørgen Moe (1813-1882) var samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling.

2. De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner. I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.

3. Deres første samlinger med norske eventyr bler utgitt rundt 1841 og ble senere oversatt til flere språk.

4. Moe og Asbjørnsen skilte senere lag, Jørgen Moe bla prest og senere biskop, Peter Asbjørnsen fortsatte innsamlingen av norske eventyr.

5.Arbeidet til Asbjørnsen og Moe ble i Europa ansett som et bidrag av stor betydning for komparativ mytologi, en forskningsgren som hører til i grenselandene mellom etnologi, psykologi og antropologi.

Andre eventyr samlere fra forskjellige land:

Brødrene Grimm - tysk

Asbjørnsen og Moe - norsk

H.C Andersen - dansk

Regine Normann - norsk

Bildeanalyse av maleri fra 1800 tallet

For å skildre det nasjonale på 1800-tallet var det viktig å bruke de særegne motivene vi kan finne i vårt land og i vårt landskap. Typiske motiver er fjell, breer, elver, fjorder, dype daler, fosser, innsjøer, vann, øyer, kirker, klostre og byer.

Brudeferd i Hardanger er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier, utført i 1848 av malerne Adolph Tidemand og Hans Gude. Bildet er veldig klart, fine sterke farger, det gir et klart inntrykk.

Formanalyse (hvordan)
Komposisjon
Kontraster
Romdannelse / perspektiv
Lys og skygge

Tolkning (hvorfor)
Stilhistorisk plassering
Stemning, dypere innhold
Eventuell symbolbruk
Hvordan forstår du bildet?

Brudeferd i Hardanger er et hovedverk innen den nasjonalromantiske kunsten i Norge. Her er romantikkens sans for stemning, fantasi, følelse og natur satt sammen med det unge Norges nasjonalisme. Et brudefølge er på vei over fjorden i båt etter vielsen. Brudeparet sitter i den fremste båten og lengre bak skimter vi flere andre båter med bryllupsgjestene. Brudeparet er kledt i bunader, bruden har brudekrone. Brudgrommen er sannsynligvis han som hilser med hatten. Lengst fremme i båten ser vi spillemannen mens en annen person i båten er i ferd med å skyte en salutt. De fleste av gjestene har også bunader. Landskapet rundt viser en fin sommerdag under høytragende fjell, med grønne trær og speilblank fjord. Vestlandsnaturen er vakker og dramatisk, og fjellene ligger i mørk kontrast til fjorden som er opplyst av sollyset.

Wergeland og Welhaven

-Henrik Arnold Thaulow Wergeland var en norsk dikter, og kanskje Norges største lyriker gjennom tidene. Sjangrene Wergeland skrev var lyrikk, dramatikk, novellistiske skisser, historiske avhandlinger, taler,prekener,essays, brev, embetsskriv osv.

-Emner som Wergeland skrev om og engasjerte seg i var: medmenneskelighet, religiøs frihet, likeverd mellom nasjoner og
likeverd mellom mennesker i samfunnet.



Johann sebastian Welhavens lyrikk er preget av:
- Estetiske syn.
- Stram oppbygging
- Bygger på norske sagn
- Diktning er altså en særegen form for tenkning.
- Naturromantisk

Edvard Grieg

Edvard Hagerup Grieg født 15. juni 1843 i Bergen. Er den betydeligste norske komponist i nasjonalromantikken, og den norske komponist som har hatt størst internasjonal betydning og anerkjennelse

Grieg regnes for å være en nasjonalromantisk komponist, med den norske folkemusikken som sin viktigste inspirasjonskilde. Hans mange korte klaverstykker gjorde at mange så på ham som «Nordens Chopin».

Griegs kjærlighet til sin kone var utspringet til hans romanser, hun var nok ikke den eneste inspirasjonskilden, men hun hadde en klar påvirkning på sangenes utvikling.

Pianokonsert i a-moll av Edvard Grieg, som regel referert til som a-moll-konserten, er den eneste klaverkonserten Grieg fullførte. Det er et av hans mest kjente verker og blant verdens mest populære pianokonserter.

Konserten ble skrevet i 1868 i Søllerød i Danmark, under en av de mange reisene han gjorde dit for å dra nytte av klimaet, som var en del varmere enn i Norge. Komposisjonen viser tydelig at Grieg var interessert i norsk folkemusikk.

Encyclopedi

Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, enkyklios paideia, «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov.

Tanken bak en encyklopedi strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. Endel opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger.

Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon - et encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1780, under tittelen Encyklopédien.

Ditt og Datt oppgave

Eksempel på tyske ord som er brukt:

Norsk - Tysk

gaffel - gaffele

kopp - kopp

krus - krus

snekker - snidekken

tallerken - tallorken

a) Det finnes mange mellomtyske ord i ikea-katalogen fordi det er ord vi bruker daglig, ord som vi både snakker og skriver med, men som er av tysk opprinnelse.

b) En av grunnene til at de mellomtyske ordene har holdt seg så godt i det norske språket er fordi at dette er ord vi bruker ofte. Og disse ordene er offisielle i det norske språket vårt.

c) Vi er blitt vant til de tyske ordene nå, og er skeptiske på de engelske ordene. De fleste norske ungdommer bruker engelske ord når de snakker, men dette er ikke offisielle ord.

d) Vi tar jo ord fra hverandre, folk fra andre land kommer på besøk til Norge og sier et nytt ord, og så begynner andre og si det ordet igjenn, å på den måten blir det nye ord.