
For å skildre det nasjonale på 1800-tallet var det viktig å bruke de særegne motivene vi kan finne i vårt land og i vårt landskap. Typiske motiver er fjell, breer, elver, fjorder, dype daler, fosser, innsjøer, vann, øyer, kirker, klostre og byer.
Brudeferd i Hardanger er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier, utført i 1848 av malerne Adolph Tidemand og Hans Gude. Bildet er veldig klart, fine sterke farger, det gir et klart inntrykk.
Formanalyse (hvordan)
Komposisjon
Kontraster
Romdannelse / perspektiv
Lys og skygge
Tolkning (hvorfor)
Stilhistorisk plassering
Stemning, dypere innhold
Eventuell symbolbruk
Hvordan forstår du bildet?
Komposisjon
Kontraster
Romdannelse / perspektiv
Lys og skygge
Tolkning (hvorfor)
Stilhistorisk plassering
Stemning, dypere innhold
Eventuell symbolbruk
Hvordan forstår du bildet?
Brudeferd i Hardanger er et hovedverk innen den nasjonalromantiske kunsten i Norge. Her er romantikkens sans for stemning, fantasi, følelse og natur satt sammen med det unge Norges nasjonalisme. Et brudefølge er på vei over fjorden i båt etter vielsen. Brudeparet sitter i den fremste båten og lengre bak skimter vi flere andre båter med bryllupsgjestene. Brudeparet er kledt i bunader, bruden har brudekrone. Brudgrommen er sannsynligvis han som hilser med hatten. Lengst fremme i båten ser vi spillemannen mens en annen person i båten er i ferd med å skyte en salutt. De fleste av gjestene har også bunader. Landskapet rundt viser en fin sommerdag under høytragende fjell, med grønne trær og speilblank fjord. Vestlandsnaturen er vakker og dramatisk, og fjellene ligger i mørk kontrast til fjorden som er opplyst av sollyset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar