Ludvig baron Holberg

Ludvig Holberg ble født i Bergen som sønn av en høyere offiser av bondeslekt, Christian Nielsen Holberg. Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans; først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin onkel, Peter Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen), og forberedte ham på et yrke som soldat. Men like etter dette ble han adoptert av sin fetter Otto Munthe i Gudbrandsdalen.

Ludvig Holberg forble ugift, og var en sparsommelig mann. Smarte investeringer gjorde ham til en meget rik mann. Rikdommene investerte han i jordegods, og var en stor godseier da han ble adlet i 1746. Som rik og barnløs var Ludvig Holberg interessant for Sorø akademi, som aktivt gikk inn for å få gjort Holberg til baron, mot at han skulle testamentere sine eiendommer til akademiet.

28 januar 1754 døde Ludvig Holberg i København, vel 69 år gammel. Det endte et bemerkelsesverdig liv. Han hadde gjort seg bemerket som skribent, dramatiker, historiker, debattant, professor, administrator, spekulant og donator, og han var 6. mars 1747 blitt adlet som baron.





Før Holbergs tid hadde vitenskapen vært underlagt teologien, og dens forestillinger, for eksempel om verdensbildet, var uangripelige. 1700-tallets opplysning betydde at vitenskapen ble gjort mer folkelig, og var et framskritt for den erfaringsbaserte undersøkelsen, empirismen, som ikke minst ga vitenskapen nytt grunnlag og nye muligheter. Holberg bidro prinsipielt til denne utviklinga.
Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt (det vil si erfaring bygd på observasjoner) fram og være til praktisk nytte, noe vi ser et morsomt eksempel på i hans Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745), hvor han resonnerte seg fram til at smitten mest sannsynlig stammer fra mikroorganismer.